Måneds finalist i Brun og Blid

Hei fine dere!
For en umotivert blogger jeg har blitt..blogglysten er dessverre helt borte for tiden! Mye som skjer, men ingenting av det er noe jeg kan blogge om, ikke så interessant, dessverre.
Det som gjør meg glad, er å se at veldig mange fortsatt er innom og titter på bloggen, legger igjen noen kommentarer og sier dere savner meg! Åh, vakre mennesker.
Jeg vil ikke sitte her og love dere at jeg vil bedre, så skuffe dere med at jeg ikke blei det. Skal prøve å blogge når lysten kommer, og når jeg har noe å blogge om.

Sånn som nå. Før noen dager siden fant jeg ut at jeg var en av finalistene i Brun og Blid for denne måneden. Jeg meldte meg på bare på gøy, også havner jeg der som finalist. SÅ utrolig gøy.
Det er mange som ligger laaangt framfor meg, men det er lov å prøve. Hadde vært gøy å vinne, da blir både jeg og leserne mine brune, haha!

Det eneste dere trenger å gjøre er å gå HER og trykke på STEM! Dere kan bare stemme en gang i måneden, både fra mobil og data:)
 Håper dere vil ta dere tid til det!



-IsabelleBeatrice

Nytt hver eneste sekund ved de nærmeste

Du har blitt 18/20 år. Du ser på deg selv som en voksen allerede, du vil flytte ut, du vil begynne å leve livet alene, tjene dine egne penger, og ikke være avhengig av familie. Syden turer, det vil du dra på med venner, fordi du har blitt for gammel til å dra på det med familien, det blir bare kleint.

Dette er tankene hos oss mange etter at vi har passert 18 års alderen. Jeg skal ikke dra alle under samme kam nå, men jeg drar meg selv under det.
Selv et liv i asyl, så så jeg for meg å flytte fortest mulig fra familien, flytte for meg selv, og begynne et nytt liv. Æsj, maset dems, gjør ditten og datten, det gadd jeg ikke lenger.
Etter å ha blitt utvist har jeg forandret meningen min. Jeg dro tilbake til Norge igjen, alene, uten familien. Jeg var alene, kunne gjøre som jeg ville, uten at de viste noe om det, men gjorde jeg det?
Ja, jeg nytet det litt..Men så kom tiden der jeg begynte å bli lei av å ikke bli kjeftet på, også tilgitt med en god klem. I noen stunder kunne jeg gjort hva som helst, bare så jeg fikk hørt pappas stemme,og ha mammas klem, hva som helst.

Dem kom tilbake, og jeg har aldri vært lykkeligere før enn den dagen de gikk ut av bilen, og jeg fikk endelig den gode klemmen jeg har ventet lenge på.
Det å ikke ha dem ved min side, har vært tøft. Til tider begynte jeg å høre stemmen til mamma i hodet, kjenne lukta hennes, høre latteren til lillebroren min, og se pappa smile. Men det var bare inn i hodet mitt.
Gal av savn, kan jeg si.



Jeg bor fremdeles hjemme, og har et veldig knytet bånd til familien min, noe dere alle burde ha. Sette pris på hver eneste skund dere er sammen, uansett om det er kjefting eller kjærlighet, alt kommer av kjærlighet uansett.
Vi har sikkert fått et sterkere bånd også fordi vi har vært gjennom så mye sammen, og det gjør at hver eneste opplevelse vi har nå, blir satt pris på!
Jeg har tenkt på dette innlegg mens vi var på vei til Nederland, der satt vi i bilen, alle fire, og Billy da! Latter hele veien, diskusjoner, samtaler, uenigheter, planer og glede! Det var oss fire, det var noe jeg ikke ville vokse fra, og som jeg vil savne den dagen jeg bygger en familie!



Vær glad i deres familie, folkens! Ingenting varer for evigt.

-IsabelleBeatrice

Rundt omkring

Har jeg nå vært!:) Høstferien min ville jeg ikke tilbringe i Norge, så vi tok oss en kort tur utenfor til bittelitt varmere strøk.
Er hjemme igjen på lørdag, ville bare legga igjen et tegn på at jeg lever enda!

Verdens beste lesere<3

» ALL KOPIERING ER FORBUDT © 2010 ISABELLE BEATRICE »
Les mer i arkivet » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012
Designet er laget av: 2010 © 2011 mmaddis

Isabelle Beatrice,,
familie. venner. dans. fest. sommer
VENNEFORESPØRSEL
ibv@hotmail.com

leser denne bloggen nå
Norske blogger
bloglovin bilde
bilde

Designet er laget av: 2010 © 2011 mmaddis
hits