Patience

Sometimes is patience  the most important thing in life, if you rush, you may take a  wrong way.
Don't give up, everything's gonne be ok. Just wait and have patience!



-IsabelleBeatrice

Gravebesoek

Hei soetsaker! 
I dag har vi hatt knallbra vaer her, 16 grader og sol. Vi har vaert og besoekt gravene til bestemor,bestefar og oldemor. Maa si det er en stund siden siste vi var der. Jeg savner besteforeldrene mine utrolig masse, skulle oenske jeg kunne gjort noe som kunne faatt dem tilbake! Ting hadde vaert saa mye lettere naa, bare de hadde vaert i livet! Bestefar har alltid vaert den som lekte med meg og ga meg raad, selv om han var i senga(handikap). Bestemor var hun som alltid lagte klaer til meg, og god mat. Naa er alt dette borte, jeg og familien min er alene i verden. Maa vaere helt forferdelig aa ikke ha foreldrene sine lenger, ihvertfall i vanskelige tider, men slik er livet desverre. Man blir foedt ogsaa doer man.






Slik ser gravene i Romania. Personlig syns jeg det er mye bedre i Norge. Der har alle bare et kors av stein. Her i Romania er det til og med konkurranse om hvem har lagt den stoerste og fineste grav. Jeg mener alle menneskene er like verdig, saa hvorfor skal en ha storre og finere enn en annen en? Bare fordi han var rikere? eller mer kjent? 

Se paa den for eksempel:


Dette er en grav, ja! Det er graven til en veldig rik mann, som eide paa en maate den byen her. Han doede paa doen, og det er faktisk sant. Monumentet er av en mann som sitter paa do, og ovenfor han er det en annen mann og ei kvinne som graater. 

Hva mener dere om dette?

-IsabelleBeatrice

Fighting my whole life

Hei alle sammen! 
For det foerste vil jeg takke alle dere som leser bloggen min, var litt redd jeg skulle miste alle leserne ogsaa da jeg reiste, men tok feil, og ser jeg har bare fler og fler lesere.

Dette blir kanskje et langt innlegg,fordi jeg har saa mye paa hjertet jeg vil si. Mye kan jeg glemme, akkurat naa, blir alltid slik da jeg skal blogge,mens da jeg legger meg, har jeg en hel roman i hodet.
Til vanlig pleier jeg aldri aa ta til meg dritt kommentarer paa bloggen, av folk som tror de kommer langt med det.
MEN, i gaar fikk jeg en kommentar, som saarte meg veldig -" haaper du er glad for det!

Jalin om I Romania
Bare for å si det sånn, så ser det ikke akkurat ut som du har det så fælt.. 

Det er kanskje ikke verdens styggeste/frekkeste kommentar,men det er sterkt for meg, og vondt. 
Naa skal du hoere har kjaere deg. DU mener det ikke ser ut som jeg har det saa faelt her, og det sier du nok fordi du ser bildene! - Bilder er noe, men aa oppleve det er noe annet!
Dette er livet mitt. Jeg vet hva det betyr aa leve i krig. Ikke fordi jeg har laert om det paa skolen, sett paa tv'en osv, men fordi jeg har opplevd det selv, og det kan ikke beskrives i ord hvor jaevlig det er. Det er noe som blir inni hjertet og hjernen uansett hvor bra jeg har det i livet.
Jeg vet hva det betyr aa ikke kunne se sin far paa lenge, ikke fordi jeg har hoert det av venner eller noe, men fordi jeg har gjort det selv, pga krigen. Det er ikke noe goey aa roemme sammen med mamma til et annet land, fordi vi var redde, og pappa ville vaar beste. Det var ikke noe goey aa ikke hoere noe fra pappa paa veldig lenge, og tenke alt slags tanker. Det var tross alt krig, og han maatte ut aa kjempe for landet sitt, ikke fordi han ville, men maatte.
Heldigvis er han i livet naa, og vi er sammen igjen, eller var, foer vi ble sendt tilbake til landet vaart igjen. Naa er jeg faktisk skillt fra pappa igjen, fordi han ikke kan komme til Romania, og vi kan ikke dra dit. Glad det ikke er krig naa, men alt det som skjer naa vekker gamle daarlige minner av da vi var skillt.
Jeg vet hva det betyr aa vaere misbrukt, fordi jeg har opplevd det ogsaa.
Jeg vet hvordan det er aa maatte reise fra alle de naermeste personene i livet, alle de man er glad i , og alt man har, fordi det har jeg ogsaa opplevd.
Jeg vet hvordan det er aa miste naaere personer, fordi jeg har mistet mange i livet.
Jeg har opplevd veldig mye, mye kan ikke forklarer i ord. Jeg har kjempet hele livet, HELE jaevla livet mitt har egentlig vaert aa kjempe. Hvorfor? for at jeg og familien og de naermeste skal ha det bra. Hvaa faar jeg av det? Jeg faar en kort periode med glede, saa starter helvette igjen, og jeg maa kjempe om igjen og om igjen, 
Jeg er ung, og har hele livet framfor meg, det er enn grunn til at jeg kjemper. Men hver gang jeg kjemper, blir jeg bare svakere og svakere, og er naer setningen "jeg gir opp"! Men innerst inne vet jeg at jeg ikke kommer til aa gjoere det. Fortjener jeg virkelig det her? Fortjener jeg virkelig alt jeg gaar gjennom? Mye kommer ikke paa bloggen, men som sakt, saa har jeg gaat gjennom mye, opplevd mye,og sett mye. 

Men si meg,du mener det ikke ser ut som jeg har det saa fael her. Du ser nok bildene- men mener du jeg skal graate og deppe i bildene? for at det skal see ut som jeg har det faelt? 
Tenk deg litt om du, tenk aa bo et sted, bli vant til det, bli glad i personer, ha en kjaereste du elsker over alt paa jorden, og plutselig en morgen ringer mobilen din, klokken seks paa morgen, og der faar du beskjed at du maa faktisk reise bort fra alt det?  Alle planene du hadde den dagen, DOER! Alle de andre ogsaa. Du reiser bort fra alt du har. 
Kommer til et land du ikke har noen ting i, maa faktisk bo rundt om kring, hos folk som syns synd paa deg. Og jeg er en person som HATER aa synes synd paa. Men akkurat naa trenger jeg troest, jeg trenger hjelp, for jeg kan ikke kjempe alene lenger, ikke den gangen. Jeg gaar med tanken "det er i motbakke det gaar oppover" og haaper og tenker alt blir bra, men skuffelser dukker alltid opp! 
Jeg er faktisk redd livet, og alt som venter paa meg...For jeg vet det er mye igjen. 

Dere kjaere lesere, beklager det lille bloggingen min, men om je skal blogge saa blir det nok bare klaging, for jeg har ikke noe annet aa fortelle dere om! 
Eneste grunnen til smilet mitt er en herlig kjaereste og alle de gode vennene! Og aa se hvordan familien min kjempe for aa gi oss barna en bedre framtid, men samtidig blir jeg lei meg ogsaa. 

Nyheter: jeg har faatt id kortet mitt, og Mandag reiser vi for aa levere alle papirene inn for pass, som kommer om MAX 3 uker,men med korupsjonen her i landet, gaar det nok fortere, haaper jeg. 

Da jeg faar pass, reiser jeg til Norge igjen-alene! Da familien min delt i 3 land,tenk paa det. Personlig synes jeg det blir grusomt,men jeg er 18 aar, og MAA klare meg, selv om det blir vanskelig en stund. Jeg skal paa skolen, jobbe, og gi alt jeg har for a ha et bra liv, et rolig liv, og normalt liv. Jeg gleder meg masse til familien min blir samlet igjen, og vi alle faar et normalt liv, i et herlig land. 




-IsabelleBeatrice

I Romania

Hei folkens!
Da er jeg i Romania, har vaert her siden Onsdags kveld. Veien har vaert lang, hvertfall med en gps som ikke funker, og ingen i bilen vet veien. Vi sa farvel til pappa paa grensa. UTROLIG vanskelig, naa er jeg faktisk veldig lei av aa si farvel til folk som staar med veldig naer. I det siste har jeg sakt det litt ofte, og noen sak jeg rett og slett ikke si det en gang. Jeg savner pappa veldig mye, selv om vi krangler konstant, jeg er alltid pappas lille prinsesse :(

Naa lever jeg i en veldig stor stress. Det er ikke bare aa dra til politiet aa faa pass, men hundre andre steder og. Fra politiet blir du sendt til fotograf, fra der, til copy, fra der til noe annet osv osv.
I gaar tok jeg fingeravtrykk, og i dag tok jeg bilder for id kort. Med en gang jeg faar id kort drar jeg og leverer inn for pass. De sa MAX 3 uker, sa da haaper jeg det. Jeg klarer nesten ikke vente lenger, jeg blir saa svak,kjenner bare jeg sakte beginner aa bli gal. Jeg snakker mye med meg selv, lever i min egen verden, og fantaserer veldig mye. Jeg har bynt til og med aa se folk, folk jeg er veldig glad i, og savner utrolig mye!

Siste kvelden i Serbia har vaert kjempe fin. Onkel ville lage en avskjeds"fest", sa da dro vi ut paa en fin hotell og spiste der. Var godt aa ha med filmfolka mine, var godt aa ha noen norske i naerheten, men naa har de desverre reist :(
Jeg gleder meg masse til aa komme tilbake til min kjaere Norge, til verdens herligste kjaereste, herligste vennene og alt det andre.

I dag traff jeg barndommsbestevenninen min som jeg ikke hadde sett pa over 7 aar- Claudia.
Var redd, og gruer meg hun hadde forandret seg, men hun er den samme gamle. Vi saa paa gamle bilder, lo og grein! Gamle tider er alltid godt aa vende tilbake til. Desverre er hun hjemme bare i helgene, siden hun studerer i et annet by. Men gleder meg masse til aa se henne igjen, som blir i morra.. Hun var nok det eneste jeg har savnet her.
Naa blir det en fort dusj, ogsaa senga, her gaar kl en time fortere enn i Norge..
God natt kjaere alle dere! - missualot



-IsabelleBeatrice

Savnet er større og vondere!

Dagene går så sakte, og savner blir større, og frykten av å miste noen som står meg nær, også! 
Det her er vanskelig, men jeg gir fortsatt ikke opp, jeg skal kjempe selv om det kan kanskje føre til skader!
Jeg klarer nesten ikke vente til jeg skal tilbake, selv om det blir uten familien, noe som blir vanskelig.  De kommer senere, og da er alt bra igjen!  
Savner dere alle!


(gammelt bilde) 


-IsabelleBeatrice

Snart 2 uker i mareritt

Hei søte kjære lesere! 
Nå savner jeg å blogge, sånn KJEMPEVELDIGUTROLIG mye!  Og ikke bare det, men alt i Norge og ALLE! 
Jeg kjemper og kjemper, og jeg gir aldri opp! Jeg skal tilbake, jeg skal hjem! Det er der jeg tilhører! 
Nå er vi i Beograd, hos en venn av pappa, så nå nytter jeg nettet! I morgen skal vi til den rumenske ambasaden igjen, få tatt ut en dags pass, som vi skal reise med til Romania! Vi blir splittet!  Pappa får ikke vært med, han kan ikke dra ut av Serbia.  Må si UDI har klart å gjøre et helvette for oss alle, takk skal dere ha!  Jeg driter i hva jeg skriver nå, for jeg har så mye hat til dem, at jeg kunne skrivet flere sider med dritt om dem/til dem!  
Hvorfor ble vi sendt ut egentlig? Nei, man må jo være intergrert eller hva det heter, og vi var vist ikke det, nei!
Altså, å gå på skole der, bo over 6 år, spille i film, ha mangevis av venner, osv osv..- Da er man ikke intergrert!
Men tror man må selge dop, driver med masse dritt og sånn- da er man intergrert! BRA UDI!
Beklager folkens, masse skrivefeil nå, men jeg er bare så sliten, og lei! Jeg vil bare hjem, til min kjæreste, til min store Kragerøfamilie, og alle mine gode søte venner!  
Jeg har ikke ord for det dere gjør for meg, vet ikke hvordan jeg skal takke dere!
Folk har lagt støttegruppe for meg, jeg får MASSE støtte og trøst! 
Jeg har en kjæreste som sammen med sin familie (som jeg også ser på som en familie) hjelper meg veldig mye, som får meg til å smile når dagene er tunge og vanskelige! - for hver dag blir jo bare vanskeligere og tunge!  Savnet blir større og større! Men jeg vet jeg kommer tilbake!  uansett hva som skjer, jeg skal hjem! 
*Jeg kommer med et mye lengre innlegg senere, bare jeg kommer til Romania og har fast nett!
Glad i dere alle!
God natt!



-IsabelleBeatrice

1 ukes mareritt

Som de fleste vet er jeg i Serbia nå! Har vært her i en uke, og har det helt forferdelig! 
Det her er ikke noe ferie, det her er slik man er når man blir utvist av et land. Kondisjonene er dårlige, så nå har jeg en grunn å klage! Jeg vil bare hjem til Norge, jeg savner kjæresten min så utrolig mye, og alle vennene mine!
Jeg setter så utrolig stor pris på alt de gjør for meg, det varmer så utrolig mye hjertet mitt, har ikke ord. Jeg vet virkelig ikke hvordna jeg noen gang kan takke dem!
Dette blir en kort innlegg, men skal prøve å oppdatere dere mer. Jeg har ikke nett der jeg bor, så derfor må vi dra til byen på en kaffebar og prøve  å få til nett.
Eneste jeg vil er å dra til Norge igjen, og det skal jeg! 
Savner alt og alle! 

-IsabelleBeatrice

» ALL KOPIERING ER FORBUDT © 2010 ISABELLE BEATRICE »
Les mer i arkivet » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012
Designet er laget av: 2010 © 2011 mmaddis

Isabelle Beatrice,,
familie. venner. dans. fest. sommer
VENNEFORESPØRSEL
ibv@hotmail.com

leser denne bloggen nå
Norske blogger
bloglovin bilde
bilde

Designet er laget av: 2010 © 2011 mmaddis
hits