Et avslag kan ta livet av noen å drepe håpene til andre

Som sikkert mange av dere har fått med seg, så har det skjedd noe grusomt her om dagen. Det skjer noe grusomt hver dag, men akkurat dette fikk meg til å gå tilbake til en periode jeg helst ville glemme og ikke tenke noe mer over. 

"Hun valgte branndøden" - er overskriften på artikkelen jeg har lest. 
Garolin(som jenta da heter) kom til Norge i 2006 som 19 åring. Hun hadde igjen kun en far og 4 yngre søsken nede i Sri Lanka, der hun var fra. Hun var moden nok, og beit sammen tennene kom seg hit alene. 
Hun kom hit for å tjene for familien sin, hos noen andre fjerne slekninger av henne. 
Img1457553948_large 

Hun fikk jobb på en hotel, der hun ble brukt til menneskehandel. Hun var truet og kontrollert over alle bevegelsene hun gjorde. Alle pengene hun tjente gikk inn på kontoen hos dem hun jobbet hos. 

I løpet av årene i Norge ble hun kjent med en mann fra Irak, som hun da fikk unge med. Faren fikk avslag på søknaden sin, og med det mente UNE( Utlendingsnemnda ) at de kunne reise sammen tilbake og gjøre familiegjennforening å bo enten i Sri Lanka eller Irak. 

Det UNE hadde ikke fått med seg var at hun ikke var lenger sammen med barnefaren de hun også fikk avslag. 
I Desemeber fikk hun i tillegg vite at hennes nærmeste søster ble drept. Hun hadde et veldig nært forhold med søsteren, og dette gikk veldig sterkt inn på henne. 

Den eneste drømmen hennes var å kunne ble igjen i Norge, og få levd livet sitt her, og gi barnet sitt et riktig og god oppvekst. 

167601_10150110977547244_715202243_7436671_3557099_n_large 

Men håpet hennes døde da hun fikk endelig avslag på søknaden sin. Hun valgte å drepe håpet sitt helt, hun valgte å drepe seg selv og ungen. 
Hun følte seg alene og hjelpeløs! 
Les resten av artikkelen HER

Om det er en person her som skjønner den stakkarslige kvinnen, så er det meg. Jeg har vært der, og jeg vet akkurat hvordan dette er. 
Hele verden raser sammen, og all fornuftigheten forsvinner. Alle drømmene du en gang har drømt om, forsvinner, blir helt BORTE.

Da telefonen ringte klokken 6 på morraen, og mamma sa at vi måtte reise tilbake, viste jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjøre av meg! Jeg ville rømme, jeg ville dø faktisk! Jeg følte meg psykisk og fysisk skadet. Jeg følte meg så hjelpeløs, så alene og forlattet. 

Kanskje ikke alle har den samme følelsene, men disse følelsene dukker opp hos mennesker som virkelig vil være her, som virkelig ser sin framtid i Norge og føler seg som en del av det landet her. 

Tumblr_lyabpw2oha1r4gfuvo1_500_large 

Å bo i asylmotakk er ikke bare bare. Du lever i usikkerhet. Du kan aldri planlegge noe dagen etter, for du vet aldri hva den har med seg! 
Sant nok at solen står opp hver dag, men kanskje ikke i hjertene til alle. At den skinner hver dag er ikke sikkert, sånn var det med dagene mine i asylmotakket. Jeg viste dagen i morgen kommer, men at den skinner like bra som den i dag, var aldri sikker. 

Jeg kan si jeg er stolt over meg selv, og jeg er ikke noe selvdigger nei. Men jeg er stolt over meg selv fordi jeg har vært sterk, og jeg kom meg gjennom dette. Å ta livet av seg er bare egoistisk syns jeg, uansett hvor vanskelig livet kan være, så må man alltid ha et håp. 

Det fins ikke noe vei som går bare nedover, uansett hvor lang den kan være, uansett hvor bratt den kan være det vil alltid komme en oppover vei, en rett vei, en vei til det gode. 
Jeg klarte ikke å gi opp drømmen og håpet mitt, og nå har jeg nålt målet mitt og kommet meg hit jeg vil. 
Av og til må man gå gjennom det verst for å oppleve det beste og kanskje fortjene det beste. 
Av og til må man lære av livet, for å kunne klare oss videre. 

 

"Best friends and family are things who make your problems their problems, just so you don't have to go through them alone!!"

Syns dere dette er rettferdig? Hva syns dere om at Norge lot det går så langt? Noen erfaringer? 


-IsabelleBeatrice
 

4 kommentarer

Fra:

Dato: 25.jan.2012 Klokken: 16:09

bra skrevet!

Fra: Vida

Dato: 25.jan.2012 Klokken: 16:11

Veldig bra skrevet!

Fra:

Dato: 25.jan.2012 Klokken: 16:12

Hvorfor kom du til landet da du viste åssen dette skulle bli ?

Fra: Sara bestisss

Dato: 25.jan.2012 Klokken: 17:00

åååh, snuppa, så vanvittig bra skrevet !! Skjønner at denne saken ripet opp litt når du ble sendt ut.. Du er så vanvittig tøff jente Isabelle,og det er så bra hvor åpen du er om dette! Gleder meg virkelig til alle kan se på NRK, og følge historien din og kjenne litt på hvordan norge egentlig behandler folk i denne situasjonen.. hvem vet, kanskje du gjør en stor forskjell :-)?

ILU, klem fra bestevenn <3

Skriv en ny kommentar


Isabelle Beatrice,,
familie. venner. dans. fest. sommer
VENNEFORESPØRSEL
ibv@hotmail.com

Norske blogger
bloglovin bilde
bilde

Designet er laget av: 2010 © 2011 mmaddis
hits